Pekka og Toivonnen

Pekka og Toivonnen lå værfast i en tømmerhoggerkoie langt inn i skogen ved Enare sjø. De hadde rikelig med proviant, så de satt inne i hytta hele dagen og drakk. Uværet ga seg ikke, og etter noen dager var det slutt på brennevinet.
- Du Pekka, skal vi inte titta i vedboden och se om det finnas nogot att supa derute? spurte Toivonnen.
Pekka var enig og de endevendte vedboden før de fant en flaske som det stod "Tresprit" på.
- Saaaatan sa Toivonen, "Det här är det enda att supa her ute"

Liten pause, så sier Pekka: - Men du Toivonen, har inte vi sett det mesta?

Pekka og Toivonen hadde fått jobb som vakter på en rakettbase på Kola. Dette var relativt kjedeleg arbeid, all den tid det var kald krig og lite action. Så for å få nattevaktene til å gå litt fortare, kortet de tiden med vodka. Men det gikk ikke så lenge før vodkaen var slutt, og de måtte se seg om etter noe annet å drikke. På en rakettbase har en valget mellom vann og rakettbrennstoff - og de valgte naturlig nok det siste. Etter noen super sovnet de begge to.

Utpå morgonen neste dag våknar Toivonen av at telefonen ringjer. - Hallo?
- Hallo - det är Pekka här. Har du varit på toiletten och morranpinkat?
- Nej...
- Inte gör det - jag ringer från Tokyo!

Dissa hendelsane gjekk före seg under den store finske vinterkrigen. Pekka hadde gjort store bragder och skulle få lov til at åka hem nogra dager. For å komme hem han gå på ski i tre döger. Da han kom tilbars frågade Toivonen hva han gjorde när han kom hem.
- Først så tok jag ta min fru, svarte Pekka.
- Men sen, Pekka, hva gjor du sen? frågade Toivonnen.
- Så tok jag min fru en gang til.
- Men etter at du var ferdig med din fru, hva gjor du sen, Pekka?
- Ja da tok jag av mej skidorna.
Under krigen var Pekka og Toivonnen på permisjon i London og tilbrakte en kveld/natt med utstrakt festing før de krøp tilbake til hotellet. Dette var midt under Blitz-krieg'en og etter at Pekka og Toivvo hadde lagt seg døddrukne i hver sin krok bombet tyskerne London. Toivonnen våkner først dagen etterpå og går bort til vinduet og trekker fra gardinene.
Han ser ut over den nedbombete bydelen hvor hotellet omtrent er det eneste som står, klør seg på brystet og sier til Pekka:
- Pekka, Pekka! Denne festen hinner vi inte at betala...
Det var under den store svømme konkuransen i Enare sjø at Pekka stilte til start. Han hadde under Toivonnens skarpe oppsyn ligget i hardtrening hele vinteren. Pekka var virkelig i toppform og klar for gull. Konkurannsen startet og Pekka la i vei og tok ledelsen med en gang. Toivonnen som sto og ventet på land var sikker på at all tiden med hardt arbeide han hadde lagt ned for å holde råken oppe så Pekka kunne svømme hele vinteren kom til å baere frukter. Men da svømmerne kom til mål så han ikke pekka. Først en halv time etter siste mann, kom pekka svømmende helt utslitt. Ikke før han hadde satt foten på land utbrøt Toivonnen: "Hva har ni gjort Pekka? Varfor kommer ni nu?" Pekka svarte: " När jag hadde hittat halvvegen svimmde jag forbi en ö full av nakne kvinnor. Og da stoppade jag bare! Jag svimmde och svimmde men det bromsade och det bromsade!" Toivonnen som hadde forståelse for problemet utbroet: "Jamen Pekka da! Varfor svimmde ni inte på ryggen da?!" Pekka som hadde blitt irritert utbrøt: "Jammen broarne, Toivonnen, broarne!
Pekka og Toivonen satt på en benk og snakket om en flyulykke som hadde vært.
- Du Pekka det var fært med alle dom omkomna
- Jag synes nå mest synd om kokken jag for det står i avisa att kokkpitten låg tjugo meter unna .
Tilbake